Historien om Kjeragbolten

en reise gjennom tid og natur

100 år med Kjeragbolten

I 2025 markeres det 100-årsjubileet for det aller første kjente bildet av Kjeragbolten. I 1925 ble denne ikoniske steinen foreviget av Thomas Peter Randulff, banksjef og ivrig Turistforeningsmann. Kjeragbolten er en 5 kubikkmeter stor flyttblokk som henger fast i en kløft, hele 984 meter over Lysefjorden, og tiltrekker seg årlig tusenvis av besøkende fra hele verden.

Men visste du at Nesatindane, bare noen hundre meter unna Kjeragbolten, var det opprinnelige turmålet for mange av de første besøkende? Det var det mektige Kjeragmassivet, som båtfolk opplevde fra Lysefjorden og kalte «Majesteten i Lysefjorden», som var den store attraksjonen innerst i Lysefjorden. Og ved Nesatindane kunne man stå på toppen av dette dramatiske fjellandskapet og nyte spektakulær panoramautsikt over Lysefjorden. Dette er fremdeles stedet for de som søker et tryggere, men minst like imponerende perspektiv.

I 2025 inviterer vi deg til å feire 100-årsjubileet ved å besøke Kjerag og Nesatindane – opplev magien, historien og naturen som har fortryllet generasjoner.

Kjerag: fra skult perle til globalt ikon
Romantikkens innflytelse og tidlige oppdagere

    Historien om Kjerag strekker seg langt tilbake i tid, og fjellets mektige tilstedeværelse har alltid fascinert menneskene rundt det. Navnet Kjerag (opprinnelig «Kiragg») blir forklart med småbekker som faller utfor fjellveggen og ligner ragget på et kje der vannfallet løser seg opp.

    Det var under nasjonsbyggingens romantiske æra på 1800-tallet, at kunstnere og forfattere skildret Kjerag og Lysefjorden som dramatiske landskap med både estetisk og mystisk verdi. Lehmanns maleri fra tidlig 1820-tall er blant de første kunstneriske fremstillingene av området. Den franske forfatteren Victor Hugo skrev i 1866: «Lysefjorden er den forferdeligste av alle havets korridorskjær. (…) Av og til kan en høre tordenen uten at en sky er å se på himmelen; en lysstråle skyter ut fra fjellveggen i tusen eller femten hundre fots høide over havet. Dette lynet skyter frem og trekker seg tilbake som en boomerang.»

    Dette såkalte «Kjeragsmellet», med vanndamp som står ut fra fjellveggen, viser seg, etter det lokale folk har fortalt, særlig i austavind når vinden har en bestemt styrke.

    Med dampskipets ankomst på slutten av 1800-tallet ble fjorden tilgjengelig for en større gruppe mennesker, og steder som Kjerag og Nesatindane begynte å tiltrekke seg oppmerksomhet. 

    «Kjerag i Lysefjorden», malt av Carl Peter Lehmann mellom 1820 og 1825

    kilde: Nasjonalmuseet/Høstland, Børre

    kilde: Stavanger Turistforening, årbok 1925

    Det første bildet av Kjeragbolten

      I 1925 tok Thomas Peter Randulff det første kjente bildet av Kjeragbolten. Randulff var en aktiv turgåer og medlem av Stavanger Turistforening, og hadde ca 25 år tidligere satt Preikestolen på kartet.

      Tidlig på 1900-tallet engasjerte han seg sterkt for å etablere en turistvei som skulle knytte Lysebotn til Telemark, et prosjekt han mente ville åpne opp regionen for en helt ny type turisme. Selv om veien aldri ble realisert på grunn av manglende midler og politikk, var hans visjoner og bidrag til etablering av stier og turisthytter i området viktige for å legge grunnlaget for fremtidig reiselivsutvikling.

      Han oppdaget bolten under en familietur i 1925 og beskrev den som en liten ert, fastklemt i en kløft 700 meter over fjorden. Bildet, som viser broren Bernhard Randulff og en lokal kjentmann, ble publisert i Stavanger Turistforenings årbok samme år og bidro til å gjøre Kjeragbolten kjent blant lokale fjellentusiaster. Selv om bolten ikke umiddelbart ble et populært turmål, dannet dette fotografiet grunnlaget for dens fremtidige berømmelse.

      kilde: fotoalbumet til familien Randulff, utlånt av Thomas Peter Randulff.

      Kraftutbyggingens påvirkning

        Fra 1950-tallet og fremover fikk kraftutbygging stor betydning for utviklingen av Lysebotn og Lysefjorden som helhet. Nye kraftverk inne i fjellet var avgjørende for å forsyne regionen med elektrisitet og bidro til utviklingen av Lysebotn som samfunn. Senere ble Lysevegen åpnet i 1984 som en del av Tjodan-kraftverkets utbygging. Lysevegen, med sine spektakulære 27 hårnålsvinger mellom Lysebotn og Øygardstøl, gjorde det mulig å kjøre til Lysefjorden fra Sirdal, noe som revolusjonerte tilgangen til Kjeragplatået og de omkringliggende fjellområdene.

        Lysesvingene opp Øygardsbrekkå, mellom Lysebotn og Øygardsstøl

        Kjerag som arena for klatring, basehopping og fjellturer

          Klatring i Lysefjorden ble stadig mer populært, med Kjeragveggen som en av Norges mest utfordrende klatrevegger. Sommeren 1980 tok de fire klatrerne Mike Blenkinsop, Richard Thomas, Nils Engelstad og Bjarne Schmidt førstebestigningen på Kjerag. I dag finnes det godt over 30 klatreruter på Kjerag på minimum 500 meter. Beste klatretid er juli og august.

          Den organiserte turismen begynte på slutten av 1980-tallet. Kjell Helle Olsen og Leif Solheim i Stavanger Turistforening dro til Kjerag etter å ha sett Randulffs bilde fra 1925, og gjenoppdaget Kjeragbolten. Et bilde av Leif på Kjeragbolten ble i 1990 midtsidebilde i turmagasinet Fjell og Vidde, og gikk verden rundt. Stavanger Turistforening bygget og merket ny sti til Kjeragmassivet, Nesatindane og Kjeragbolten, og turistene begynte å strømme til. Mektige Kjerag, også kalt «Majesteten i Lysefjorden», ble et nytt og mer dristig alternativ for den allerede godt besøkte Preikestolen lenger ut i fjorden.

           

          I 1994 ble Stein Edvardsen den første basehopperen til å kaste seg utfor Kjeragveggen. Kjerag ble raskt kjent som en av verdens beste destinasjoner for basehopping, med sine spektakulære og utfordrende loddrette vegger. Til tross for risikoen forbundet med basehopping har aktiviteten og særlig det sagnomsuste årlige basehopparrangementet «Heliboogi» bidratt til å sette Kjerag på kartet internasjonalt.

          En lokal legende forteller at et stort ras fra Kjeragmassivet skapte Geitaneset – et nes som stikker ut i fjorden ved foten av fjellet. Neset ble tidligere brukt som vårstøl og sommerbeite for geiter og kyr, men fungerer nå som landingsplass for basehopperne. På den lille flaten ved fjorden blir hopperne hentet av båt og fraktet tilbake til Lysebotn.

          Nesatindane, som tidligere var hovedmålet for turer til Kjeragplatået, har imidlertid havnet litt i skyggen av bolten. Dette spektakulære utsiktspunktet tilbyr en mer tradisjonell naturopplevelse og er ideelt for de som ikke ønsker å gå ut på selve Kjeragbolten eller engasjere seg i risikosport.

          Reiselivsutviklingen i Lysebotn

            Med etableringen av Lysevegen i 1984 vokste Lysebotn som turistknutepunkt.  Turistferje på Lysefjorden, bygging av restauranten Ørneredet ved Kjerag, og utvidelse av overnattingstilbudet i Lysebotn gjennom campingplass, turisthytte og bed & breakfast, er noen eksempler på initiativ som har bidratt til videre tilrettelegging for fantastiske naturopplevelser i Lysebotn og Lysefjorden for øvrig.

             

            kilde: Stavanger Aftenblad, 26. mai 1995

            kilde: Stavanger Aftenblad, 23. september 2014

            Med økt turisme følger økt slitasje. Stiftelsen Kjerag, opprettet i 2001, tok ansvar for parkering, fasiliteter og informasjon. Dette arbeidet ble videreført av Lysefjorden Utvikling i 2005. I 2003 ble Frafjordheiane landskapsvernområdet etablert. Forvaltningsorganet SVR har definert Kjerag som en viktig innfallsport. Stavanger Turistforening har ansvar for vedlikehold av stien for å sikre trygg ferdsel og redusere erosjon. Stien er blitt utbedret i flere omganger, blant annet med steinsetting ved hjelp av innleide sherpaer fra Nepal.

            Kjerag ble blant de første turmålene som oppnådde Nasjonal Turiststi-status i 2020, med støtte fra Miljødirektoratet. Flere aktører jobber godt sammen for å balansere turisme og naturvern i Kjeragområdet, slik at besøkende kan oppleve og nyte Kjerag i flere generasjoner fremover.

            Kjerag: en reise gjennom tid og natur

              Årets jubileum er en mulighet til å feire Kjerags rike historie og fremheve de mange opplevelsene fjellet tilbyr. Enten du ønsker å gå til Nesatindane for å nyte panoramautsikten over Lysefjorden, stå på den ikoniske bolten, eller bare vil nyte det storslåtte fjordlandskapet med et opphold i Lysebotn, er 2025 året for å oppleve alt Kjerag  og Lysefjorden har å by på. La oss feire 100 år med historie, natur og eventyr!

               

              Arbeidet med 100 år Kjerag er støttet av Sandnes kommune. 

              Samarbeidspartnere og viktige kilder:

              • Stavanger Turistforening
              • Thomas Peter Randulff, barnebarn til banksjef Thomas Peter Randulff
              • Kjell Helle-Olsen, tidligere daglig leder av Stavanger Turistforening
              • Stavanger Aftenblad ved journalist Tor Inge Jøssang, m.fl.
              • m.fl.

              Pin It on Pinterest