Geschiedenis
en reise gjennom tid og natur
100 jaar lang kjeragbolten
In 2025 werd het 100-jarig jubileum gevierd van de eerste kjente die door Kjeragbolten werd gebouwd. In 1925 werd deze ikoniske steinen gebouwd door Thomas Peter Randulff, bankjef og ivrig Turistforeningsmann. Kjeragbolten is een 5 kubikkmeter groot flyttblokk dat snel in de lucht hangt, 984 meter boven Lysefjorden, en tiltrekker seg årlig tusenvis av besøkende fra hele verden.
Men visste du at Nesatindane, bare noen hundre meter unna Kjeragbolten, var det opprinnelige turmålet for mange av de første besøkende? Det var det mektige Kjeragmassivet, som båtfolk opplevde fra Lysefjorden og kalte «Majesteten i Lysefjorden», som var den store attraksjonen innerst i Lysefjorden. Bij Nesatindane kun je bovenop dit dramatische fjellandskapet gaan staan en een prachtig panoramisch uitzicht krijgen over de Lysefjorden. Dette er fremdeles stedet for de som søker et tryggere, men minst like imponerende perspektiv.
I 2025 inviterer vi deg til å feire 100-årsjubileet ved å besøke Kjerag og Nesatindane - opplev magien, historien og naturen som har fortryllet generasjoner.
Kjerag: fra skult perle til globalt ikon
Romantikkens vliegtickets en tidlige kansen
Historien om Kjerag strekker seg langt tilbake i tid, og fjellets mektige tilstedeværelse har alltid fascinert menneskene rundt det. Navnet Kjerag (opprinnelig «Kiragg») blir forklart med småbekker som faller utfor fjellveggen og ligner ragget på et kje der vannfallet løser seg opp.
Het was onder nasjonsbyggingens romantiske æra på 1800-tallet, at kunstnere og forfattere skildret Kjerag og Lysefjorden som dramatiske landskap med både estetisk og mystisk verdi. Lehmanns maleri fra tidlig 1820-tall er blant de første kunstneriske fremstillingene av området. De Franse auteur Victor Hugo werd geboren in 1866: «Lysefjorden er den forferdeligste av alle havets korridorskjær. (...) Av og til kan en høre tordenen uten at en sky er å se på himmelen; en lysstråle skyter ut fra fjellveggen i tusen eller femten hundre fots høide over havet. Dette lynet skyter frem og trekker seg tilbake som en boomerang.»
Dette såkalte «Kjeragsmellet», med vanndamp som står ut fra fjellveggen, viser seg, etter det lokale folk har fortalt, særlig i austavind når vinden har en bestemt styrke.
Met dampskipets ankomst på slutten av 1800-tallet ble fjorden tilgjengelig voor en større gruppe mennesker, og steder som Kjerag og Nesatindane begynte å tiltrekke seg oppmerksomhet.
“Kjerag i Lysefjorden”, malt av Carl Peter Lehmann mellom 1820 og 1825
kilde: Nasjonalmuseet/Høstland, Børre
kilde: Stavanger Turistforening, årbok 1925
De eerste foto van Kjeragbolten
In 1925 schilderde Thomas Peter Randulff de eerste kjente van Kjeragbolten. Randulff was een actieve turgåer en medlem van Stavanger Turistforening, en had ongeveer 25 jaar lang een baan als Preikestolen in een kartet.
Tidlig på 1900-tallet engasjerte han seg sterkt for å etablere en turistvei som skulle knytte Lysebotn til Telemark, et prosjekt han mente ville åpne opp regionen for en helt ny type turisme. Om ervoor te zorgen dat veien aldri werden verwezenlijkt door de manglende middenstanders en politici, waren zijn visjoner og bidrag til etablering av stier og turisthytter i området viktige for å legge grunnlaget for fremtidig reiselivsutvikling.
Han oppdaget bolten under en familietur i 1925 og beskrev den som en liten ert, fastklemt i en kløft 700 meter over fjorden. De foto, waarop broren Bernhard Randulff en een lokale journalist te zien zijn, is gepubliceerd in Stavanger Turistforenings årbok samme år og bidro til å gjøre Kjeragbolten kjent blant lokale fjellentusiaster. Selv om bolten ikke umiddelbart ble et populært turmål, dannet dette fotografiet grunnlaget for dens fremtidige berømmelse.
kilde: fotoalbumet til familien Randulff, utlånt av Thomas Peter Randulff.
Kraftutbyggingens påvirkning
In 1950 werden de kraftutbygging en de fremover gebruikt voor de utviklingen van Lysebotn en Lysefjorden als helhet. Nye kraftverk inne i fjellet var avgjørende for å forsyne regionen med elektrisitet og bidro til utviklingen av Lysebotn som samfunn. Senere ble Lysevegen åpnet i 1984 som en del av Tjodan-kraftverkets utbygging. Lysevegen, met zijn spektakulære 27 hårnålsvinger tussen Lysebotn en Øygardstøl, gjorde det mulig å kjøre til Lysefjorden fra Sirdal, noe som revolusjonerte tilgangen til Kjeragplatået og de omkringliggende fjellområdene.
Lysesvingene opp Øygardsbrekkå, mellom Lysebotn og Øygardsstøl
Kjerag som arena for klatring, basehopping og fjellturer
Klatring i Lysefjorden ble stadig mer populært, med Kjeragveggen som en av Norges mest utfordrende klatrevegger. Sommeren 1980 tok de fire klatrerne Mike Blenkinsop, Richard Thomas, Nils Engelstad og Bjarne Schmidt førstebestigningen på Kjerag. I dag finnes det godt over 30 klatreruter på Kjerag på minimum 500 meter. De beste periode is juli en augustus.
Den organiserte turismen begynte på slutten av 1980-tallet. Kjell Helle Olsen en Leif Solheim in Stavanger Turistforening dro til Kjerag etter å ha sett Randulffs bilde fra 1925, og gjenoppdaget Kjeragbolten. Et bilde av Leif på Kjeragbolten ble i 1990 midtsidebilde i turmagasinet Fjell og Vidde, og gikk verden rundt. Stavanger Turistforening bygget og merket ny sti til Kjeragmassivet, Nesatindane og Kjeragbolten, og turistene begynte å strømme til. Mektige Kjerag, også kalt «Majesteten i Lysefjorden», ble et nytt og mer dristig alternativ for den allerede godt besøkte Preikestolen lenger ut i fjorden.
In 1994 werd Stein Edvardsen de eerste basehopperen naar Kjeragveggen gebracht. Kjerag bleek een van de beste bestemmingen voor basehopping te zijn, met zijn unieke en unieke loddrette-planten. Om de risico's van het shoppen te beperken, hebben aktiviteten en særlig det sagnomsuste årlige basehopparrangementet «Heliboogi» bidratt til å sette Kjerag på kartet internasjonalt.
En lokal legende forteller at et stort ras fra Kjeragmassivet skapte Geitaneset - et nes som stikker ut i fjorden ved foten av fjellet. Neset ble tidligere brukt som vårstøl og sommerbeite for geiter og kyr, men fungerer nå som landingsplass for basehopperne. Op de grote vlakte aan de fjorden kun je hopperne vinden die over het water en het water naar Lysebotn lopen.
Nesatindane, die op een dag een geliefde was voor bezoekers van Kjeragplatået, heeft imidlertid een klein beetje in de lucht gegooid. Dette spektakulære utsiktspunktet tilbyr en mer tradisjonell naturopplevelse og er ideelt for de som ikke ønsker å gå ut på selve Kjeragbolten eller engasjere seg i risikosport.
Reis naar Lysebotn
De Lysevegen in 1984 is het beste toeristische knooppunt van Lysebotn. Turistferje på Lysefjorden, bygging av restauranten Ørneredet ved Kjerag, og utvidelse av overnattingstilbudet i Lysebotn gjennom campingplass, turisthytte og bed & breakfast, er noen eksempler på initiativ som har bidratt til videre tilrettelegging for fantastiske naturopplevelser i Lysebotn og Lysefjorden for øvrig.
kilde: Stavanger Aftenblad, 26. mei 1995
kilde: Stavanger Aftenblad, 23. september 2014
Met økt turisme følger økt slitasje. Stiftelsen Kjerag, opprettet i 2001, tok ansvar for parkering, fasiliteter og informasjon. Dette arbeidet ble videreført av Lysefjorden Utvikling in 2005. I 2003 ble Frafjordheiane landskapsvernområdet etablert. Het SVR-orgaan definieert Kjerag als en viktig innfallsport. Stavanger Turistforening heeft een antwoord gegeven op de vraag of het mogelijk is om de stien te gebruiken om het ferdsel en de erosjon te herstellen. Stien er blitt utbedret i flere omganger, blant annet med steinsetting ved hjelp av innleide sherpaer fra Nepal.
Kjerag ble blant de første turmålene som oppnådde Nasjonal Turiststi-status i 2020, med støtte fra Miljødirektoratet. Diverse bedrijven werken samen om het toerisme en de natuur in Kjeragområdet in balans te brengen, zodat ze Kjerag kunnen oppleisteren en bezoeken aan diverse generasjoner.
Kjerag: een reis naar de natuur en de natuur
Årets jubileum is een gelegenheid om de geschiedenis van Kjerag te herbeleven en de vele opplevelsene fjellet tilbyr te ontdekken. Enten du ønsker å gå til Nesatindane for å nyte panoramautsikten over Lysefjorden, stå på den ikoniske bolten, eller bare vil nyte det storslåtte fjordlandskapet med et opphold i Lysebotn, er 2025 året for å oppleve alt Kjerag og Lysefjorden har å by på. La Oss viert 100 jaar geschiedenis, natuur en evenementen!
Arbeid met 100 jaar Kjerag er støttet av Sandnes kommune.
Samarbeidspartnere og viktige kilder:
- Stavanger Turistforening
- Thomas Peter Randulff, barnebarn til banksjef Thomas Peter Randulff
- Kjell Helle-Olsen, tidligere daglig leder av Stavanger Turistforening
- Stavanger Aftenblad ved journalist Tor Inge Jøssang, m.fl.
- m.fl.
