Historien om Kjeragbolten
En reise gjennom tid og natur
100 år med Kjeragbolten
I 2025 feirer vi 100-årsjubileet for det aller første kjente fotografiet av Kjeragbolten. I 1925 ble denne ikoniske steinen foreviget av Thomas Peter Randulff, en banksjef og ivrig medlem av den lokale turforeningen. Kjeragbolten er en fem kubikkmeter stor steinblokk som ligger inneklemt i en fjellsprekk nesten 984 meter over Lysefjorden, og som hvert år tiltrekker seg tusenvis av besøkende fra hele verden.
Men visste du at Nesatindane, Var Kjeragbolten, bare noen hundre meter fra Kjeragbolten, det opprinnelige reisemålet for mange av de tidligste besøkende? For de som reiste med båt på Lysefjorden, var det mektige Kjeragmassivet - ofte omtalt som “Lysefjordens majestet” - hovedattraksjonen innerst i fjorden. Fra toppen av det dramatiske landskapet ved Nesatindane kunne besøkende nyte den spektakulære panoramautsikten over Lysefjorden. I dag er dette fortsatt et perfekt sted for alle som søker et tryggere, men like imponerende perspektiv.
I 2025 inviterer vi deg til å markere hundreårsjubileet ved å besøke både Kjerag og Nesatindane - opplev magien, historien og naturskjønnheten som har fortryllet generasjoner.
Kjerag: Fra skjult perle til globalt ikon
Nasjonalromantiske påvirkninger fra tidlige oppdagelsesreisende
Kjerags historie strekker seg langt tilbake i tid, og dens mektige tilstedeværelse har alltid fengslet dem som bor rundt den. Navnet Kjerag (opprinnelig “Kiragg”) sies å stamme fra de små bekkene som renner nedover klippeveggen, og som ligner det rufsete håret til en ung geit når fossen sprer seg.
Under nasjonsbyggingen i Norge på 1800-tallet - ofte kalt romantikken - skildret kunstnere og forfattere Kjerag og Lysefjorden som dramatiske landskap fulle av både estetisk og mystisk verdi. En av de tidligste kunstneriske skildringene er et maleri av Lehmann fra begynnelsen av 1820-tallet. I 1866 skrev den franske forfatteren Victor Hugo om Lysefjorden:
“Lysefjorden er den mest skremmende av alle havets korridorlignende klipper. (...) Til tider hører man torden uten en sky på himmelen; en lysstråle bryter frem fra klippeveggen tusen eller femten hundre fot over havet. Lynet blinker frem og trekker seg tilbake som en bumerang.”
Fenomenet som lokalt er kjent som “Kjeragsmellet” (Kjerag-knallen) er en utblåsning av vanndamp fra fjellveggen, som skal være spesielt synlig ved østlig vind av en viss styrke.
Med dampskipenes ankomst på slutten av 1800-tallet ble fjorden tilgjengelig for et bredere publikum, og steder som Kjerag og Nesatindane begynte å tiltrekke seg større oppmerksomhet.
“Kjerag i Lysefjorden”, malt av Carl Peter Lehmann mellom 1820 og 1825
kilde: Nasjonalmuseet/Høstland, Børre
kilde: Stavanger Turistforening, årbok 1925
Det første bildet av Kjeragbolten
I 1925 tok Thomas Peter Randulff det første kjente fotografiet av Kjeragbolten. Randulff, en ivrig turgåer og medlem av Stavanger Turistforening, hadde allerede bidratt til å sette Preikestolen på kartet rundt 25 år tidligere.
På begynnelsen av 1900-tallet var han en pådriver for planene om en turistvei mellom Lysebotn og Telemark - et prosjekt han mente ville åpne regionen for en helt ny form for turisme. Selv om det aldri ble realisert på grunn av økonomiske og politiske utfordringer, la visjonene hans og hans arbeid med å etablere stier og turhytter i området grunnlaget for fremtidig turismeutvikling.
Han oppdaget Kjeragbolten under en familietur i 1925, og beskrev den som en “liten ert” som lå klemt fast i en sprekk ca. 700 meter over fjorden. Fotografiet - som viser broren Bernhard Randulff og en lokal guide - ble publisert i Stavanger Turistforenings årbok samme år, og det vekket interessen for Kjeragbolten blant lokale fjellentusiaster. Selv om Kjeragbolten ikke umiddelbart ble et populært turmål, skulle dette bildet vise seg å legge grunnlaget for dens senere berømmelse.
kilde: Fotoalbumet til familien Randulff
Virkningen av vannkraft
Fra 1950-tallet og utover hadde vannkraftutbyggingen stor betydning for veksten i Lysebotn og Lysefjord-regionen som helhet. Nye kraftstasjoner inne i fjellet var avgjørende for å forsyne regionen med strøm, og bidro til å etablere Lysebotn som et blomstrende samfunn. Senere, i 1984, ble, Lysevegen ble åpnet som en del av Tjodan kraftverksprosjekt. Med sine 27 hårnålssvinger mellom Lysebotn og Øygardstøl gjorde Lysevegen det mulig å kjøre fra Sirdal til Lysefjorden - noe som revolusjonerte tilgangen til Kjeragplatået og de omkringliggende fjellområdene.
“Lyse” slynger seg opp Øygardsbrekkå, mellom Lysebotn og Øygardstøl.
Kjerag som knutepunkt for klatring, basehopping og fotturer
Klatring i Lysefjorden ble stadig mer populært, og den stupbratte Kjeragveggen ble rangert blant Norges mest utfordrende klatreturer. Sommeren 1980 besteg fire klatrere - Mike Blenkinsop, Richard Thomas, Nils Engelstad og Bjarne Schmidt - Kjerag for første gang. I dag finnes det godt over 30 etablerte ruter på Kjerag, hver av dem minst 500 meter høye. Den beste klatresesongen er juli og august.
Den organiserte turismen skjøt fart på slutten av 1980-tallet. Etter å ha sett Randulffs fotografi fra 1925, Kjell Helle Olsen og Leif Solheim fra Stavanger Turistforening til Kjerag og “gjenoppdaget” Kjeragbolten. I 1990 ble et bilde av Leif stående på Kjeragbolten brukt som midtside i friluftsmagasinet Fjell og Vidde, og vakte oppsikt verden over. Stavanger Turistforening bygget og merket snart en ny sti til Kjeragmassivet, Nesatindane og Kjeragbolten, og besøkende begynte å strømme til området.
Takket være de ruvende klippene og dramatiske stupene ble Kjerag også et populært sted for BASE-hoppere, og tiltrakk seg adrenalinsøkere fra hele verden. Dette mektige fjellet, kjent som “Lysefjordens majestet”, ble raskt et spennende og mer eventyrlig alternativ til den allerede godt besøkte Preikestolen lenger ute i fjorden.
I 1994, Stein Edvardsen ble den første BASE-hopperen som hoppet fra Kjeragveggen. Kjerag fikk raskt rykte på seg for å være en av verdens fremste destinasjoner for BASE-hopping, takket være de spektakulære og utfordrende vertikale klippene. Til tross for risikoen ved sporten har BASE-hopping - og spesielt det legendariske årlige arrangementet “Heliboogi” - bidratt til å sette Kjerag på det internasjonale kartet.
Et lokalt sagn hevder at et massivt fjellskred fra Kjeragmassivet skapte Geitaneset, Det er en odde som stikker ut i fjorden ved foten av fjellet. I tidligere tider fungerte odden som vår- og sommerbeite for geiter og kyr, men i dag brukes den som landingsplass for BASE-hoppere, som deretter blir hentet med båt for å returnere til Lysebotn.
I mellomtiden.., Nesatindane, Kjeragplatået, som en gang var hoveddestinasjonen på Kjeragplatået, har havnet litt i skyggen av Kjeragblokken. Dette spektakulære utsiktspunktet byr på en mer tradisjonell naturopplevelse og er ideelt for dem som ikke ønsker å gå opp på selve Kjeragblokken eller drive med mer ekstremsport.
Turismeutvikling i Lysebotn
Med byggingen av Lysevegen i 1984 vokste Lysebotn til å bli et viktig turistknutepunkt. En fergeforbindelse på Lysefjorden, byggingen av Ørneredet restaurant ved Kjerag, og utvidelsen av lokale overnattingssteder i Lysebotn - inkludert en campingplass, en vandrerhytte og et bed & breakfast - er bare noen av initiativene som har bidratt til å gjøre Lysebotn og Lysefjorden som helhet mer tilgjengelig for uforglemmelige naturopplevelser.
kilde: Stavanger Aftenblad, 26. mai 1995
Økt turisme fører imidlertid også til økt slitasje. Stiftelsen Kjerag, Lysefjorden Utvikling, som ble etablert i 2001, tok over ansvaret for parkering, fasiliteter og besøksinformasjon - et arbeid som senere ble videreført av Lysefjorden Utvikling i 2005. I 2003 ble, Frafjordheiane ble utpekt som landskapsvernområde, og SVR, som forvalter området, utpekte Kjerag som en viktig innfallsport. Den Stavanger Turistforening er ansvarlig for å vedlikeholde stien for å sikre trygg ferdsel og minimere erosjon. I årenes løp har stien blitt oppgradert flere ganger, blant annet med steintrapper bygget av sherpaer fra Nepal.
I 2020 ble Kjerag en av de første turdestinasjonene i Norge som fikk Norsk naturskjønn vandring status, med støtte fra Miljødirektoratet. Flere interessenter fortsetter å jobbe sammen for å balansere turisme og naturvern i Kjerag-området, slik at fremtidige generasjoner kan oppleve og sette pris på dette bemerkelsesverdige fjellet.
Kjerag: en reise gjennom tid og natur
Årets jubileum er en perfekt anledning til å feire Kjerags rike historie og vise frem de mange opplevelsene stedet byr på. Enten du ønsker å vandre til Nesatindane Få panoramautsikt over Lysefjorden, stå på den ikoniske kampesteinen, eller bare nyt fjordlandskapets storhet med en overnatting i Lysebotn, 2025 er året for å oppdage alt Kjerag og Lysefjorden har å by på. La oss markere hundre år med historie, natur og eventyr!
Prosjektet 100 år med Kjerag er støttet av Sandnes kommune.
Samarbeidspartnere og viktige kilder:
- Stavanger Turistforening
- Thomas Peter Randulff, barnebarn av banksjef Thomas Peter Randulff
- Kjell Helle-Olsen, tidligere daglig leder i Stavanger Turistforening
- Stavanger Aftenblad (blant andre journalist Tor Inge Jøssang)
- Per Arne Svanes
- ...og mange flere
